Artiklar
Komplette ættebøker for Aurland
Aurland Sogelag har no klar to ættebøker, 1600 – 1900 og 1901-2010. Dermed er eit sterkt ønskje frå innbyggjarane i Aurland oppfylt. Særleg har det vore stor interesse for ei ættebok frå 1900 og fram til i dag.
Julaftan med tradisjonar frå Nesbø
Gurid Nesbø Stigen (f. 1918) fortel om korleis dei feira julaftan i Bakkane i Aurland i hennar yngre år. Det heile gjekk føre seg etter eit fast mønster og med tradisjonar frå Nesbø i Aurlandsdalen.
Flåmsbana – ein sprek 70-åring og historia om ein 140 år gammal ide
1. august 2010 er det 70 år sidan Flåmsbana vart sett i drift ”for midlertidig trafikk omfattende ilgods og fraktgods.” Ideen om Flåmsbana kom for nesten 140 år sidan.
Om Kjosfossen gamle Kraftverk og Anders O Hylland
Kjosfossen gamle Kraftverk vart bygd for å få fortgang i drivinga av Gravhalsen tunnelen ved Myrdal, som vart rekna for og vera den lengste jernbane tunnel rundt 1900 talet.
Skomakarlaks i Flåm
Båten og not og garna på galgen på vedlagt foto var Karl farbror (Fjello) og Erik morbror (Vangen) sine felleseige.
Fjordfiske av folk frå Fretheim og Brekke i Flåm.
Ein varm og fin somamardag i 2009 sit eg oppe på Handklefjellet og nyt det fantastiske utsynet. Rett på tvers av fjorden ligg Undredal. Ei flott bygd på alle måtar og eg må tenkja på mine mange spennande og interessante møte med bygda og folket der.
Bergensbanen 100 år
Den 27. november 1909 gjekk opningstoget for Bergensbanen frå aust til vest. Det var to flaggpryda lokomotiv i front, to spisevogner med alle slags kostelege rettar og passasjervogner med Konge, regjeringsmedlemer, jarnbaneautoritetar, sendemenn frå utlandet og eit stort pressekorps.
Steinhelle i Kongshellebotn i Skjerdal
Steinhelle som ligg åleine i Kongshellebotn. Ho er om lag 4 m lang, 2,5 m brei og knapt ein meter tjukk. Det går ei segn om denne hella.
Amerikansk dame med verdifulle sogeopplysningar til Aurland
Agnes Gromek vitja nyleg Aurland. Ho hadde med seg ei 140 år gammal soge om oldefar sin og hans farefulle ferd over fjellet frå Telemark til Aurland påskeveka 1869.
Då engelskmennene skulle jakta rein i Aurland
Midt på 1800-talet og noko før begynte velståande engelskmenn å reisa til Vestlandet. Dei hadde oppdaga landskapet og mulegheitene for jakt og fiske. I 1848 kom det ut ei bok i London med tittelen:
Festtale fra en innvandrer i Bygde-Norge
Kjære Aurlendinger, og alle som har kommet hit for å feire grunnlovsdagen i Aurland i dag,
Fylkesbaatane inn i framtida
Den 2. desember 2008 var det 150 år sidan damskipet ”Framnæs” la ut på sin fyrste tur frå Bergen til Lærdal.
Prolog ved 17. mai-høgtidinga i Aurland 1945
Lars Vikesland (1888-1975) var bonde i Aurland. Ved fleire viktige høve skreiv han prologar som han las opp.
Frå Aurland til Fjærland
I 1865 budde Ola Olsen, Guri Knutsdotter og sonen deira Elling på ein husmannsplass i Vinjane. Dei hadde ei kyr, tre sauer og sådde ei tønne poteter og ei åttandedels tønne bygg.
«En 100 aar gammel kvinde i Sogn og Per Sivles onkel»
«Under et ophold i Sogn for nogen uker siden avla jeg en vissit paa «Gammleheimen» i Aurland, en ny og prægtig bygning som blev indviet i fjor sommer.
Framveksten av reiselivet i Flåm
Flåm er i dag både eit reisemål og eit trafikknutepunkt. Her finn dei reisande både sterke og varierte opplevingsprodukt og eit pulserande servicesenter.
Bjørnejakt kring 1890
Einar Møinichen var doktor i Aurland i 1890-åra. Han var ein robust type som for ikring alle stader i kommunen, og han var også humorist og likte å spøka med folk.