Artiklar
Vikingane sine gudar langs fjorden
I tidleg vikingtid stod dei norrøne eller dei ålmenn-europeiske gudane vernande rundt menneska, som dyrka gudane sine slik andre europiske folk også gjorde.
Vestnorsk fjordlandskap – verdsarvområde
Verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap består av nokre av dei lengste, djupaste, smalaste og vakraste fjordane i Verda.
Susanna Ryum og morsdraumen i sjela til Per Sivle
Det er få songar som rører oss så sterkt som ”Den fyrste song eg høyra fekk, var mor sin song ved vogga”. Det er den morlause sonen si hylling til mor si.
Eit studiearbeid i mellomalderen – lokalt og rikshistorisk
For å få eit breiare grunnlag, har eg kombinert lokalsoge, rikssoge og topografi. I mange år har eg vore interessert i Aurland sin mellomalder, særleg perioden 800 – 1350.
Samferdsla på Nærøyfjorden
Langt tilbake i tida fanst det berre gongevegar som kunne nyttast til fots eller til hest. Båten spela difor ei viktig rolle når folka skulle koma seg til andre gardar og bygder.
Bjørnejakt kring 1890
Einar Møinichen var doktor i Aurland i 1890-åra. Han var ein robust type som for ikring alle stader i kommunen, og han var også humorist og likte å spøka med folk.
Verdsarvområdet som osteregion
Indre Sogn er frå gammalt ein osteregion. Her finn vi brun og kvit geitost. Men også gamalosten stod sterkt.
Nærøyfjorden – geologi og utforming
Den 17 km lange Nærøyfjorden inst i den 204 km lange Sognefjorden er ein av dei villaste og mest imponerande fjordane i verda.
Garden Åtnes
Garden er truleg ein av dei eldste i Aurland, kring 2000 år gamal eller noko eldre. Gardstunet ligg fritt og fint til oppå ein hammar med utsyn innover og utover Aurlandsfjorden.
Folketal, busetnad og næringsvegar langs Nærøyfjorden
Etter 1850 vart nokre gardar forletne på grunn av utvandring til Amerika. Etter 1900 kom nye næringar til slik som anleggsarbeid, jernbanearbeid, småindustri og turisme.